Dette nettstedet åpnet 18. januar 2009 og er en undersone av bergen360.no og i regi av BA. Alle som vil kan bidra med sine bilder. Bilder her vil kunne komme på trykk i BA eller bli brukt i andre av BAs medier. BAs serie “Den gang da” finner du hver dag i avisen. Har du bilder av mennesker, så passer de gjerne bedre på MittogDitt-sonen. Før du legger ut bilde, søk om du finner samme bilde fra før. Og du må ha opphavsrettigheter til bildet, eller godkjenning fra dem som har det.
Album: 1800-1879 | 1880-1889 | 1890-1899 | 1900-1909 | 1910-1919 | 1920-1929 | 1930-1939 | Bergen i krig 1940-1945 | 1940-1949 | 1950-1959 | 1960-1969 | 1970-1979 | 1980-1989 | 1990-1999 | Ukjent årstall | Brudepar | Klassebilder | Postkort | Samferdsel | Offshore | Buekorps | BergensQuiz | Uløste Mysterier

Lynghaugen og Nedre Øyjorden

Slik så det ut på Lynghaugen / Nedre Øyjorden i Ytre Sandviken i Bergen rundt 1960. På dette stedet vokste jeg opp og bodde mine 9 første leveår. Det er et sted jeg aldri glemmer som følge av mange gode minner, men også en stygg ulykke som fant sted i 1955. Under byggingen av Eidsvågstunellen brukte utbyggerne store dumpere (lastebiler) til å frakte bort fjellmasse. Flere barn som jeg lekte med fikk sitte på med dem. Jeg ville ikke være med fordi jeg var redd disse digre bilene. En av dumperne veltet en ettermiddag og en gutt som het Inge, fikk kappet av begge bena nedenfor knærne. Hendelsen har brent seg fast i mitt minne.

I det røde huset omtrent nederst og midt på bildet holdt Arne Kolonial, Slakter Hatland, Samuelsen Bakeri og Bergensmeieriet til. På den andre siden av gaten lå det en BP bensinstasjon som ble drevet av en som het Liland. Der lå det også en elektrisk foretning som jeg ikke husker navnet på i farten.

I nærmeste omkrets, (i en radius på ca 600 meter fra midten av bildet), lå også følgende fasiliteter: Ølfarnes kolonial, Frk Li’s systue, Sture Fisk og Poteter, Arthur Størkesen Bakeri (Jægerbakken), Posten (postbestyrer Eikeland). I den andre retningen lå blant annet Astor Kolonial, Breiviken Fiskemat og Hansen Kull, Koks og ved.

Jeg gikk også mine to første år på Hellen skole (1955-1957), hadde Birger Andersen som lærer. Sofie Holen var vår overlærer. Så husker jeg Petter-bussen som vi brukte til tannlegen og til gymnastikkturer i Turnhallen. Helt til slutt tar jeg også med at Hellen skole (inkludert min klasse), var med på åpningen av Norges første bomstasjon, Eidsvågstunellen i 1956.

Foto: Billedsamlingen UIB/ Utsnitt fra flyfoto fra Widerøe Flyselskap.

Vist 2230 ganger. Følges av 17 personer.

Kommentarer

Var det i Arthur Størkesens bakeri de hadde så kjempestore eggekremboller?Bakeriet lå litt lengre ned i gaten mot byen?

Arthur Størksens bakeri lå ved siden av Posten i det halvrunde boligkomplekset i krysset Jægerbakken – Helleveien. Størksen bakte store eggekremboller, digre skillingsboller og knakende godt Langebrød og Wittenberger, det sistnevnte et brød som ofte ble tømt for innmat før jeg rakk å komme hjem med det .Da fikk jeg gå en ekstra tur for å kjøpe nytt. Min egen sparegris fikk dermed lide.

Føler meg ganske truffet når det gjelder Wittenbergerbrødet! Men det var jo så godt! De hadde de samme gode eggekrembollene i butikken nedenfor Eidsvåg skole på Eidsvågsneset. Det må ha vært den samme bakeren.Der smøg vi oss ned i friminuttet og kjøpe boller……

Det var en fæl historie Jan.kan godt forstå at den er vanskelig å glemme. Bortsett fra det så er det et flott bilde, suplert med historie.

Fantastisk greit å se igjen området slik som det var engang. Vi flyttet ut på Stemmemyren i 1949, som krigsskadelidte, det ble på en måte et eget samfunn i brakkene like ved fotballbanen. Jeg var en stund løpergutt i Arne kolonial – og fikk godterier som lønn.

Flott bilde og historie, selv om et av kapittlene er fælt.

Til Jon Nilsen.
Synes å huske en meget koselig dame som het Beate Nilsen, og at en annen mann ved navn Nilsen døde rundt 1954-1956. Lurer på om sistnevnte også spilte trekkspill i sin tid. Er dette kanskje noen du kjente?

Til Eva K.S.
Størksen Bakeri leverte brød og boller til Ytre Sandviken skole (som lå på hjørnet av Breiviksbakken og Helleveien, vis a vis Solbakken),til Hellen Skole og til Eidsvåg skole. Og så husker jeg de store kakemennene som kom på disken like før julen satte inn. Da visste vi barn at presangene var rett rundt hjørne.

Til Jan .Det var en tragisk hendelse med den gutten.Jeg forstår at en slik hendelse glemmer man aldri.Hendelsen må ha gjort ekstra stort inntrykk,siden det kunne ha hendt deg om du satt på med disse bilene.

Angående kaker ! Da husker du nok også de store, runde, flate kakene med rosa og hvit glasur på.Hva var det no de het igjen ?

. Jeg tror de kostet en krone.Jeg kjøpte de ikke akkurat på dette bakeriet ,men på et bakeri inne ved Mulen.

Til Eva K. Jeg husker spesielt den stakkars sjåføren av dumperen, en trønder, og som het Paul. Han var helt knust etterpå. Han var veldig glad i barn og var alltid så hyggelig med alle oss unger i hele nærområdet. Vår lekeplass lå like ved en garasje som lå ved innfarteh til Stemmemyren og fotballbanen. Like ved bodde det også en dame som het fru Borge og som hadde en hund som ble kalt for “Sinta”. Tror mannen hennes var kaptein.

Når det gjelder kakene du nevner, så mener jeg at de het tyskepletter. Og dem har jeg tygget i meg ganske mange av. JH.

til Jan . Ja, Beate Nilsen var min søster,- og min far døde i 1954 i Juni måned. Joda han spilte trekkspill – og gamle Thorstensen spilte torader når vi var samlet på haugen, som vi sa. Vi hadde mange koselige stunder !

Til Jon.
Etter som jeg lekte sammen med de fleste av barna på min alder på Lynghaugen og Nedre Øyjorden, (elever fra Hellen skole og Ytre Sandviken skole), så for jeg over hele dette området og pratet med omtrent alle og enhver som jeg støtte på. Du verden – du verden. Da må også Karen Nilsen være et familiemedlem av deg. Jeg kan huske at jeg sto på en liten haug like ved en stor plass med masse sand, da en dame kom løpende ut fra et hus og ropte at “nå er gamle Nilsen død”. Så det var altså sommeren 1954. Har du lokale bilder fra dette stedet Jon, så vær så snill å ta direkte kontakt med meg for å få min e-postadresse med mer. Vi kan ha mye å snakke om. Mvh Jan H.

Dette var merkelig, for i dag har jeg tenkt på at jeg ikke har sett noe bilde av dette området her inne. Dette er kjente trakter og jeg gikk på Hellen skole i klasse med flere fra Stemmemyren.

Et par små korrigeringer:-))
Det var Fru Lie, og det var ikke en systue men en butikk som solgte stoffer, knapper, bånd og annet syutstyr. Jeg var ofte innom der, begynte tidlig å sy:-)
Fiskematbutikken (Helleveien Fiskemat, tror jeg den het) var i starten drevet at den veldig flinke og hyggelige Fiskemannen som hadde fiskebutikk vegg i vegg. Elektrikkeren het Solbakken.
Jeg gikk og i klasse med sønnen til Koks-Hansen. I samme hus som Koks-Hansen holdt Clausen Kolonial til, men de flyttet etterhvert over på den andre siden av veien i den blokken vi kalte Bergenske (fordi den var eid av Bergenske Dampskipsselskap, tror jeg).
I dette huset holdt Slakter Kolstad til, en slakter av den gode gamle sorten som delte ut middagspølse til ungene. Over gaten der igjen var Bergensmeieriet, som også var utsalg for Martens.

Petterbussen kjørte oss til Gym i Vikinghallen og etterhvert Svømming i Sentralbadet. Tannlege hadde vi i 2.etasje i gamlebygget på skolen når jeg gikk på Hellen, der håndarbeidssal og fysikk/kjemi rom, mener jeg + at jeg tror og at vi hadde heimkunskap der…. mener det var i andre etasje og…

Hei Joan H. Ad små korrigeringer. Dette var interessant. Slakteren som du nevner, må ha holdt til lengre ute i Helleveien. Det navnet kjenner jeg ikke til. Jeg har heller aldri hørt om ham. Når det derimot gjelder slakter Hatland som jeg husker svært godt, så lå hans butikk vegg i vegg med Arne Kolonial, (fru Arne). Hatland kjørte forresten en blå Ford stasjonsvogn. (Jeg snakker fortsatt om det røde huset med liten p-plas, vis a vis BP stasjonen til Liland). Hansen koks & Ved husker jeg lå lengre ut i Helleveien (oppå en liten høyde, og på høyre side før Eikeviken). Flott at du minnet meg på at elektrikeren het Solbakken. Det var butikken som lå på det nordlige hjørnet ved Liland. Lå det ikke også en slags papirforretning i det samme huset?

Så det var altså fru Lie og ikke frk. Lie som hadde sybutikk i samme hus som Ølfarnes Kolonial, (på høyre side i bakken før Solbakken). Min mor hadde mye med henne å gjøre i perioden 1952 – 1957. Helleveien Fiskemat må ha vært navnet på den butikken som lå i kjelleren i det samme huset som Astor drev kolonialbutikk (vis a vis gamle Ytre Sandviken skole). I den andre enden lå det en bakerbutikk som jeg ikke husker hvem drev. I det røde huset (Hatland/Arne) lå som kjent baker Samuelsen i front og Bergensmeieriet helt bak i bygget.

Om Petter-bussen (snutebuss utgave). Det var til Vikinghallen – selvfølgelig. Jeg var ikke hos tannlege på Hellen skole. Takk for info. JH.

Nei, ikke så rart, det var Rokne slakteren het og butikken lå (og ligger) rett forbi det som er Røde Kors i dag.
Kolstad var kolonialen som du kaller Arne.. het Arne Kolstad til etternavn?
I huset der Elektrikkeren holdt til var det en liten butikk som hadde, tegnesaker, juletrepynt, gaveartikler, så den kunne nok være en slags bokhandel.
Fra Stemmemyren gikk jeg i klasse med Tore E, Asbjørn F og Britt A.
det er veldig dumt å skrive fulle navn her inne uten at folk vet om at man nevner dem, da Origo kan Googles:-)

Til Joan H. Takk for din kommentar. Kolstad-navnet mener jeg å kjenne igjen fra nyere tid. Fru Arne i kolonialen er den damen jeg husker best. Kanskje firmaet het det du skriver. Ser for øvrig at du har gått i klassen med i hert fall to personer som jeg kjenner fra skolen, den første mannlige og den kvinnelige. Min tid i dette området varte fra 1948 til høsten 1957. Siden ble det Øvre (indre) Sandviken. JH

Man lurer jo på hvordan livet har artet seg for gamle klassekamerater. Jenten har jeg ikke sett siden skolen. Tore traff jeg innimellom opp gjennom årene, men mange år siden nå. Han var en blid og trivelig kar:-) Jeg heter ikke det det ser ut som her:-)

Jan, flott med bilder fra min bydel også.
For å supplere litt når det gjelder butikkene i dette området så holdt varemagasinet og Baugstø til i Helleveien 36, og elektrikkeren Solbakken og en glass- og rammeforretning i Helleveien 36a.
Kolonialbutikken ved siden av slakteren tror jeg het Birkeland tidligere.
I Helleveien 38b var det en skomaker som bare ble kalt “skoissen”

Her er litt av Helleveien i Bergen Adressebok 1958

Bra Roy; malermester Anton Olsen har overtok vår leilighet i 1950 når vi flyttet til Minde. Litt utskifting ser jeg at det har vært på de åtte årene; men selvfølgelig de fleste navnene kjenner jeg jo.

At vi kunne glemme at det het Glass og Ramme. Baugstø stemmer selvfølgelig og:-)

Her er adressen til Bergen Adressebok 1958. Du kan søke på gater som Helleveien og finne ut hvem som bodde i nr ?? eller søke på etternavn og så finne hvor den eller den bodde. Lenke

Sier bare en ting: TUSEN TAKK! Så bra hjelp når man ikke klarer å finne det rette rommet i egen hjerne:-)

Med lenken til Roy ser jeg at skomakeren het Brandshaug

Ja, ser man det. Nå har vi snart hele lokalhistorien vår samlet på et sted. Jeg husker nå både Birkeland (innehaveren), og det var der fru Arne med briller jobbet. Glass og Ramme, ja, og der kjøpte jeg engang julekort til far og mor, og Baugstø kolonial – ja – selvsagt. Og skomaker Brandshaug som egentlig kom fra Nordangervågen "på Ra-øyne, veit eg). Takk til dere alle for disse opplysninger. Minnene mine bare strømmer på. JH.

Julepynt kjøpt med egne penger hos Glass og ramme ca. 1958

Det er et snapshot fra en video, så derfor noe ullen kvalitet:-)

Og dette har du enda? Da må jo det borge for kjempegod kvalitet i forhold til alt juggel de selger i dag. JH.

Ja:-) Må innrømme at det er min mor som har hatt det hos seg, men hun brukte det så lenge hun levde. I fjor som var den første julen etter at hun gikk bort tok jeg i bruk all den gamle pynten:-) Mange ting som er eldre enn dette, og mer fra Glass og Ramme:-) Jeg husker veldig godt at jeg kjøpte denne..

Artig å se igjen området jeg bodde mine første 11 år. Der Helleveien deler seg opp til Øyjorden, var det en snarvei vi kalte for rørene. Noen ganger var det litt skummelt å gå der når man var en 6-7 år. Det er mange ting å mimre om. I farten husker jeg smaken av brusen man kunne kjøpe i luken (garderoben) på fotballbanen, om man hadde en krone. Husker også de fantastiske gode ispinnene man kunne kjøpe hos Baugstø. Isen var fra Ladegaarden. Man får ikke kjøpt så god is i dag.

Takk Åge for din oppfriskende kommentar. Hyggelig å se ditt blide ansikt igjen etter så mange år. Kontakt meg direkte så forteller jeg litt mer om akkurat det.
Mvh Jan H.

En tanke som slo meg……. Hvor ble bruspulveret av?

Ja, si det du. Syns jeg fortsatt kan kjenne brussmaken i munnvikene – farlig godt! Og hvor ble det av den bergenske “sokkarkandissen” i samme slengen? JH.

Den får man, men den er ikke som før:-)

Så gøy da. Akkurat nå fikk jeg lyst på brødkaker og melkepletter til kaffen fra Størksen (smil). JH.

Her følger telefonnr. til Størksen og andre i Helleveien. ( 1972 )

Husk å taste 55 foran!!! :-)
Gøy å se hva du graver fram:-)

Hyggelig å se dette bildet. Slik så min barndoms og ungdoms lille verden så ut noen korte år. Evigheter, syntes vi selv. Selv om vi hadde klare begreper om “gaten” og hvor vi fritt kunne gå, var de fleste av oss ganske godt kjent i hele området som utgjør Ytre Sandviken. Spesielt om man gikk med avisen. Jeg begynte min karriere som avisbud med Morgenavisen da jeg var tolv år i 1956. Den gjeldende moral blant den eldre generasjon var at man skulle tidlig krøkes til det meste. Å være løpergutt eller avisbud var en av de nyttige ting selv barn burde utføre.
Morgenavisen kom med bussen fra byen grytidlig og ble lempet av nederst i Øyjordsveien. Ruten var ganske lang, det var jo ikke Tidende jeg gikk med. Abonnentene bodde spredt. Ruten omfattet Stemmemyren, Lynghaugen og Øyjordsveien helt opp til 75X, som blokken het da. Eikebakken og Solbakken hørte også med, det samme med Biskopshavn og Nedre Eikeviken. Selv nederst på Helleneset bodde en abonnent. Siste levering var i Aspedalen, helt ute på Lønborg. Det var da jeg ønsket jeg hadde sykkel. Så var det tilbake til Nyhavn og komme seg på skolen. Indre Sandviken. Jeg holdt ut treuker til begynnelsen av juni. Da orket jeg ikke mer. Jeg spydde nesten hver morgen et stykke oppe i Øyjordsveien. Senere hadde jeg ruten Lynghaugen med Bergens Tidende.
Løpergutt var ettertraktet om ikke alltid bra betalt. I kull- og koks-Hansens hus i Eikebakken var det på denne tiden en blomsterforretning i underetasjen. Den ble drevet av fr. Christiansen som bodde i Nyhavn. Samme året, nesten 13 år gammel, hadde jeg julejobb der som blomsterbud. “Assaen” fra Mulen hadde også en liten jobb der som bud. Jeg dro rundt hele Sandviken og halve by’n med blomster i en uke før jul. Siste levering var på Nøstet klokken tre julaften om ettermiddagen. Jeg tjente en krone timen og fikk utbetalt kr 48,- til jul. Skattefritt.
Størksen er nevnt. Der hadde de en brødkjører som leverte brød i hele området. Erling het han, eller Ellingen som vi kalt ham. Han bodde på Neevengården og var institusjonalisert der. Han hadde det bra og hadde vel ingen andre han kunne dra hjem til. Kjøretøyet hans var litt spesielt – en diger trekasse med lokk, sykkelhjul på sidene og todigre håndtak. Det var en blytung sak. Fylt med brød var det litt lettere for ham når det var nedoverbakke til Jægermyren. Av og til hadde han leveringer i Nyhavn, men der var det stort sett Ladegådens Dampbakeri sine brød hos Jensen som rådde grunnen.
Jeg arvet en gammel sykkel etter hvert, og vi syklet mye. Søndagstur rundt Eidsvågsneset og til Steinestø var vanlig. En søndag mens Eidsvågstunnelen var under arbeid, fikk vi det for oss å gå opp til inngangen på eidsvågssiden. Der var det ingen sperringer, så vi dristet oss inn åpningen. Det gikk greit ganske langt innover, men så var det steinrøyser og store dammer flere steder. Lys fantes ikke. Vi slet oss forbi disse hindringene og så endelig lyset på Stemmemyren. Der var det imidlertid et fire meter høyt nettinggjerde og en låst port. Vi klarte å slite og slepe og løfte syklene og oss selv over gjerdet, med interesserte tilskuere rundt huset der Erling og Arne Kristian bodde. Det lå like utenfor tunnelåpningen og ble vel revet like etter.

Akkurat den ruten hadde også jeg med Morgenavisen, Ca. 10 år senere. Abonnenten nederst på Helleneset var Coock. Det var en utrolig lang rute. På grunn av snarveiene gjennom hager og at det ikke var vei mellom Eikeviken og Helleneset, gjorde det problematisk med sykkel. Det ble å bære både sykkel og aviser. Jeg avsluttet alltid ruten med siste avis nede i Breiviken. Fint at du nevner Ellingen. Alle var venner med Ellingen. Jeg ser han for meg med blåtøy, sixpence på hodet og den gulmalte vognen med sykkelhjul. Assaen, hadde vi respekt for. Han er jo helfrelst Vareggfan noe han alltid har vert. På betryggende avstand ropte vi Heia Sandviken, eller Heia Brann. Da tente Assaen på alle plugger og overøste oss med hva Varegg skulle gjøre med Brann og
I L. Sandviken og oss. Men vi var på betryggende avstand, dessuten hadde han jo blomster som skulle leveres. I “Handelshuset” til Bjarne Astor, var det to butikker til som ikke er nevn her. Den ene var nok en bakerforretning. Leikvoll, og den herlige damen frk.Torsen. Hos henne kjøpte vi brødkaker. Saftige og luftige. De var bakt i langpanne, og skåret opp som spekulasjer. De var herlige, men de var så full i natron at du måtte få dem fort i munnen. Det var rene skjere pisselukten av dem, og kostet 20 øre, stykket. Øverst i bygget, mot bensinstasjonen, lå det et parfymeri og sysaker, som het Chiconette. Det var en sånn damebutikk som vi aldri frekventerte. Ellers når vi hadde noe penger, så var ingenting bedre enn en nystekt, varm fiskekake i matpapir fra Herr Ulsteins Helleveiens Fiskemat. I kjelleren til Markussen i Ellerhusensvei, lå Martens sitt utsalg. Det var hos frk Taule. Hun hadde også meieriutsalg. Vi ble tidlig sendt avgårde til frk. Taule, med en liten sekk på ryggen, med en tom melkeflaske med handlelapp og penger nede i tomflasken. Vi stilte oss med ryggen til disken, frk.taule åpnet sekken, tok ut tomflasken, og fylte opp sekken med melk og brød. Den gangen visste jo mødrene våre alltid varenes pris, slik at det var aldri vekslepenger.

Jf. overnevnte “innen 600 m” : Var i noen år etter krigen fortsatt melkebutikk og skomaker også i Jægerbakken, hhv. nr. 23 og 28. Melken i spann dengang. Kjenner ikke opphørsdato og husker ikke navn, men skomakeren var nordlending, ivrig fritidsfisker og svært grei kar.

Strålende med slike tilbakemeldinger.
Jeg husker butikken i kjelleren på Jægerbakken 23. I Mollbakken 28 var det flere forretninger. Skomaker Solvang – som bodde på Jægermyren – holdt til ved siden av inngangen til huset. Han var en svært hyggelig kar. Han fisket, torsk helst, fra båt eller fra kaiene sammen med de andre entusiastiske fritidsfiskerne i strøket. Han var stadig å se i Munkebotten med bærspannet om sommeren. Han var postadresse for noen av de nederst på rangstigen, uteliggerne som holdt til i skogen ved Neevengården.
Ved siden av ham var det brødbutikk. Da det ble populært med isbarer på slutten av femtitallet, gikk den trivelige damen som drev butikken, over til slik virksomhet. Hot dogs var populært. Hun hadde forstått det slik at det var pølse i eller på brød. Hennes hot dogs var derfor helt spesielle. En rundt og god knakkpølse på et halvt franskbrød (litt større enn en småbolle og ikke så søt) var hennes variant. Sennep og ketchup hørte med, og rå løk for de som likte det. Det krevdes en spesiell god hånd for å få i seg pølsen uten å miste den i gulvet.
Rundt hjørnet med inngang fra Jægerbakken lå kolonialbutikken Vevle.
Litt etter litt forsvant alle disse små virksomhetne som gjorde at menneskene i områdene som vi kunne kalle “Gaten” var selvforsynte helt opp til midt på syttitallet.

Det er pussig hvordan en kommer på saker og ting, etterhvert som andre kommenterer så greit. Isbar, pølsebod, det hadde jo vi i Helleveien, eller Øvre Eikeviken. Fru Hopen het hun som regjerte der. Hun var en særdeles hyggelig dame. Hun var så rask til å lære seg navn på alle kundene. Og kundene var alt fra oss småguttene, ungdommer med mopeder og motorsykler og til voksne mennesker. Fru Hopen var venner med alle, hadde alltid tid til å snakke. Så fikk vi lov å stå det med godsakene og kose oss. Et annet sted i nærheten fikk vi handle, så ble vi jaget bort derfra. Langt bort. Vi skremte bort kundene sa de. Mulig hadde de delvis rett i det, men vi opplevde til og med at vi fikk politiet på nakken en gang da vi ikke hadde fjernet oss langt nok ut av synet. Slik var det aldri ute hos fru Hopen. Hun visste hvem som var kundene, og behandlet oss som sådanne.
Til skomaker Bandsdal gikk vi med fotballene våre når de begyndte å gå opp i sømmene. En god fotball i 1960 kostet over 100 kr. Skomaker Brandsdal likte ikke de jobbene, men han tok dem og reparerte mange fotballer for oss. Vi spilte med fotballene til skinnet omtrent var borte, og blæren hadde vi da lappet mangfoldige ganger.

Du skulle fått 2 tomler for Fru Hopen.. Jeg har vridd hjernen min for å huske navnet hennes. Hun var en god venn.. den godeste voksne jeg visste:-) Boden sto på snuplassen i Eikeviken (Øvre Eikeviken er en blindvei som går på den andre siden av hovedveien) Den startet med Dr.Kratters hus og endte ved Fru Sørensens hus) Fru Sørensen var en streng men ytterst rettferdig lærer på Hellen skole i mange år. Hennes mann var Tobakkshandler Sørensen på Torgalmenningen. Det var Fru Hopen som delte halvliterisene i to slik at vi kunne kjøpe en kvart halvliter :-) Jeg tror jeg var et rolig barn, skolelys og med liten selvtillit… men det gikk seg til i løpet av ungdomsårene :-)

Dette er morsom lokalhistorie! Jeg vokste opp på Minde, så for meg var Helleveien ganske ukjent område. Selv da jeg som voksen flyttet til Åsane, ble Helleveien bare et sånt “kjøre forbi sted”. Men Helleveiens Fiskemat husker jeg, de leverte verdens beste fiskepudding til verdens beste nærbutikk, Terten Matsenter, hvor vi handlet. Noen ganger leverte de ikke, og det kom av – ble det sagt i butikken – at innehaveren selv handlet inn råvarene, altså fisken, og var det ikke god nok kvalitet på fisken, ja, så laget han ikke fiskepudding den dagen! Det kaller jeg for yrkesstolthet! Hagelins hakkje nubbetjangs mot Helleveiens fiskepudding – som dessverre er historie nå.

Til Joan H. Jeg tror faktisk at du gikk i klasse med min mor Britt A.

Her var det utallige minner som dukket opp. Bodde i Helleveien 30 i til jeg var 7 1/2, med Størksen som nærmeste nabo. I den tiden hadde de bakeriet i kjelleren, og der var det alltid noe, som var litt knust eller brent, å smake på. Fru Hopen var godt kjent med min mor, så jeg måtte ikke kjøpe for mye hos henne, da sladret hun! Jeg hadde fru Sørensen som klassestyrer i nesten alle år .. . men vi var nok ikke så gode venner! Dengang jeg bodde de,r var det også tobbaks og sjokoladebutikk i første etasje i huset “mitt” – husker at jeg og en venninne – Inger Nygård, som bodde i Mollbakken, fant to kroner på busstoppet, kjøpte bruspulver for alle pengene, spiste alt!! – og ble utrolig dårlige, begge to !

Husker godt Ellingen , vi var gjerne en liten gjeng som fulgte med ham når han skulle levere kaker og brød . . og så fikk noen av oss sitte på i vognen når den var tom. Øverst i Mollbakken var det en melkebutikk . . lukten sitter fortsatt i nesen når jeg tenker på den – jeg fikk gjerne penger tullet inn i et papirbit, og med to spann – en liter til melk, og en halvliter til fløte, ble jeg sendt avgårde dit, fra jeg var ca 5 år!!

:-) Tittet inn her, noe som ikke er så ofte for tiden.. og du Freddy må hilse så mye fra meg (som ikke heter Joan H, men Jofrid) til din søster Britt som jeg gikk i klasse med på Hellen :-) Har nok ikke sett henne på nesten 40 år, men husker henne godt.
Sissel; de hadde ett-øres drops i butikken første etasje hos deg og mye annet godt knask :-) Siden du hadde fru Sørensen i alle år gikk du vel også på Hellen :-)

Obs… ser jeg skrev søster i stedenfor mor her oppe :-)

Jada, “Joan H” Husker de 1. øres dropsene hos Sørensen. Eller var det Klausen? Nåja, spiller ingen rolle, det var jo samme butikken. 1 øres drops kjøpte vi fordi vi fikk jo hele 100 stk. for 1 krone! Var en kjempejobb for ekspeditøren. Husker at min klassekamerat Leif H. Larsen jobbet som “hjelpegutt” (Løpis) etter skoletid. Han bodde på Lønborg, lenge før det ble utbygget der. Farfaren til Leif Henry var innehaver av bruket Søre Lønborg. Skulle ønske du “Joan H” hadde tatt deg en tur innom til meg når du kjører forbi! Tror vi har mye å snakke om!

Ja, det burde det blitt en råd med.. Er akkurat nå i en ventefase i forhold til helsen, men regner med det går seg til etterhvert :-) Jeg snakket om den lille tobakk/sjokoladebutikken som lå på toppen av Jægebakken, eller akkurat i starten på nedoverbakken til Sandviken Sykehus eller Nevengården som det da het. Aner ikke hva denne butikken het… Sørensen var der ute hvor jeg bodde, i Eikeviken.

Jeg mener det var Helleveien Varemagasin butikken het. Det var en knøttliten butikk, men det var utrolig hva damen solgte. Det ville nok ha blitt oppstuss og avisskriverier om det hadde skjedd i dag, men det var ganske vanlig på femtitallet; jeg hadde med en vasket brusflaske, og damen satte en trakt i tuten og helte flasken full med terpentin fra en liten blikkanne hus hadde stående et sted.

Helleveien Varemagasin ved Anna Arnevig i Helleveien 36. Kjøkkenutstyr og malervarer.

Joan, den lille butikken du snakker om. Kan det være den lille (ca. 4×3 m) butikken til en fru Monsen som Morten Lorentzen skriver om i boken om Ytre Sandviken (av Jo Gjerstad)? Hun parkerte alltid den lille Fiat’en sin ved siden av J. Sture’s butikk.(?)

Veien nedover her er jo helt ødelagt og veinummer borte selvf. Det var her: Nederste døren..

Den lille butikken du sikter til Joan, kalte vi en kortevareforretning, hun som sto i butikken het Arnhild Paulsen og var en veldig vennlig og søt liten dame. Ryggen hennes var litt deformert. Hun bodde i Lynghaugen på den tiden.

Koselig og litt vemodig også for meg å lese dette og se bildet fra Øyjorden, selv om jeg bare bodde i området fra midt på 70-tallet til midt på 80-tallet. Husker best de mange turene som gikk opp forbi Stemmemyren og videre opp på “fjellet” og ned igjen Munkebotten (eller helt til Fløien når vi hadde god tid). Det var så vakkert. Ellers var det en travel tid med heldagsjobb, kveldsstudier ved NHH og eneforsørgeransvar i den tiden, så noen kontakt med de “innfødte” ble det lite av, dessverre. Ser mange av dem her :-) Datteren min gikk barneskolen på Hellen (uff!!) og ungdomsskole på Lønborg, og jobbet om ettermiddagene i en liten kolonial i Helleveien som het Mini, tror jeg, men den kom vel lenge etter de forretningene som er beskrevet ovenfor. Nydelig omnråde å bo, Ytre Sandviken!

Handelshuset til Bjarne Astor.
Astor Kolonial, Helleveien Fiskemat, Aspelund Fiskeforretning, Chiconett Parfymeri, Leikvoll Bakeri utsalg V/ Frk. Torsen! I overetasjen bodde familien Astor.

Bildesamlingen (7541 bilder)

 

1960-1969 (411 bilder)

 
Annonse

Nye bilder