Dette nettstedet åpnet 18. januar 2009 og er en undersone av bergen360.no og i regi av BA. Alle som vil kan bidra med sine bilder. Bilder her vil kunne komme på trykk i BA eller bli brukt i andre av BAs medier. BAs serie “Den gang da” finner du hver dag i avisen. Har du bilder av mennesker, så passer de gjerne bedre på MittogDitt-sonen. Før du legger ut bilde, søk om du finner samme bilde fra før. Og du må ha opphavsrettigheter til bildet, eller godkjenning fra dem som har det.
Album: 1800-1879 | 1880-1889 | 1890-1899 | 1900-1909 | 1910-1919 | 1920-1929 | 1930-1939 | Bergen i krig 1940-1945 | 1940-1949 | 1950-1959 | 1960-1969 | 1970-1979 | 1980-1989 | 1990-1999 | Ukjent årstall | Brudepar | Klassebilder | Postkort | Samferdsel | Offshore | Buekorps | BergensQuiz | Uløste Mysterier

KOR È VI..?

Kor é vi…?

Vist 328 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

En detalj fra Schøtstuene kanskje . . .

Nope. Men, jeg forstår dine tankebaner i forbindelse med “gåtebildet..”

Får unnskylde meg med at det er fryktelig mange år siden jeg var innom de gamle stuer! ;-)

Samme her. Men det er intet å unnskylde; hensikten her er jo at man skal forsøke seg – like til man finner svaret på gåten.
Kjell.

Siden det er så få innspill på denne Quiz, – kanskje det skyldtes at flere er i feriemodus – skal jeg komme med et lite hint: Huset vi skal frem til ligger ikke i nærheten av hverken Tyskebryggen eller Torget. Og – om dette ikke er til hjelp, skal jeg senere komme med hint i form av flere bilder fra både innside og utside av huset, – og – om nødvendig – litt mer… Kjell.

Fra et konsulat?

Ikke det heller, beklageligvis for ditt for meg gledelige innspill. Men, privat bolighus. Kjell. :)

Jeg vet at dette er vanskelig; man må nok nær være lommekjent her. Èn her på Fotomuseum vet hvor, men – vedkommende har lovet å holde munn… Kjell. :)

Et glimt av interiøret på Troldhaugen, kanskje – skjønt det neppe kan kalles “privat bolighus” lenger . . .

Sorry, Mostly – du skal inn i selve bykjernen av Bergen, et tidlig oppført hus bygget i mur, mørtel og treverk. Kjell. :)

Åhhh – “Mein Gott” – hvor vanskelig det er for meg å ikke røpe det hele! Men, en gåte er en gåte… Kjell. :)

Er det et blyglassvindu med innfelt våpenskjold vi ser? Det må jo være en gammel kaksebolig – nei denne var vrien!!

Siden du sier “mein Gott” må det dreie seg om en bygning fra Hansatiden – alt har et svært gammelt preg?

Om Blyglassvindu og “Kaksebolig”, – tampen brenner. Fra Hansatiden: Nei.! Kjell. :)

Hei. Vi har holdt oss i og ved Nygårdsparken i det siste.
Så hvorfor ikke ta oss en spasertur langs husene i Parkveien. Der var det fine familier som kan ha vært konsul for Østerike , eller fra land eller en by som har dette som våpenmerke.

Du er på sporet, min gode Freddy, men – ikke parkveien. Legger nå ut et bilde til mer opplysning, forhåpentligvis vil dette føre dere nærmere, og – i mål! Kjell. :)

Nedre støttestolpe til det flotte gelender som fører opp til det nydelige Blyglassvindu. Initialene på våpenskjoldet er muligens forenlig med den første eier av husets navn…

Der bodde en Rundshaug i Olaf Ryes vei. Viss det er rett, så har jeg vært inne i det huset. For sønnen i huset gikk i samme klasse som jeg på Nygård skole.

Ikke der, men – avslutning på setning, – da er du ganske nær… Kjell. :)

Det gamle hus sitt loft, av tidligere. Her er det mange indikasjoner på hvilket hus det dreier seg om. Se, tenk og – kalkuler, ut ifra en del gjenstander på dette loft, som i dag ikke eksisterer lenger i sin opprinnelige form… Kjell. :)

Snakker vi om eiendommen til Den Katolske Kirken i Nygårdsgaten.

Freddy. Tampen brenner; den nærmer seg nå Gloheit..! Kjell. :) :)

Nei, til det forrige forslaget.
Du har bodd i dette huset til Buntmaker Gullaksen.
Hilsen Freddy Matre.

Hvis det er et privat bolighus stemmer ikke det jeg tenker på, men datteren til en venninne av meg gikk på en katolsk skole der nede, tror den het St. Sunniva skole eller noe lignende (dette var på 70-80 tallet).

Men når jeg ser på bildet av loftet, synes jeg å se utstillingsdokker for klær. Kunne indikere at det er eiere av en moteforretning som bor/bodde i huset. Første eier må jo ha vært adelig, siden de hadde et våpenskjold, så huset må være skikkelig gammelt.

Du tenker nok på huset der Tvillingene bodde, like bortenfor huset på det aktuelle på bildet!

Men, så til Freddy Matre. Gratulerer med din innertier! Huset er Olav Kyrresgate nr. 32. Og, her i dette – for meg til evig tid elskede hus – bodde jeg i mange år, like fra jeg ble født i 1950. Huset er avbildet ved en del anledninger tidligere på Fotomuseum, men – da disse nydelige blyglassvinduer i trappehuset fra første til etasje to – befinner seg på baksiden av huset, var det nok ikke så enkelt å finne ut av det hele. Så – all honnør til deg for din oppklaring av gåten, og – honnør til de andre som deltok. Samt honnør til vedkommende som visste hvor, og – holdt munn..! Kjell Johan. :) :) :)

Både den katolske kirken og skolen i Bergen heter St. Paul, og like i nærheten skal da det mystiske herskapshuset ligge. Loftet kan jo godt tyde på at en buntmaker har holdt til her, buntmakeren behandlet pelsverket helt fra “scratch” til ferdig pelskåpe/jakke. Og til dette kunne det jo trenges en prøvebyste! :-)

PS: Huset – Olav Kyrresgate 32, ble oppført, og ferdigstilt i året 1855. Kjell. :)

Vel, der var jeg litt sein – men gratulerer med riktig svar til Freddy!

Hei Mostly. Nå er jo Gåten løst. Og – Gullaksen Pels holdt til i huset . – hvilke de var eier av – i alle de år jeg bodde der sammen med min familie. Tror Gullaksen fremdeles er eier av huset. Ellers: Takk for din deltakelse i denne gåte. Og – det VAR et Herskapshus!! Men, tidens tann tok det igjen og krevde sitt, ikke til det bedre – beklageligvis… Kjell. :)

Vet du hvem som opprinnelig reiste huset og bodde der, Kjell? Det ser jo, som Ranveig sier, nokså “adelig” ut, med våpenskjold og det hele?

Nåvel, Mostly: Noen ganger blir de siste de første, og – omvendt…! Slik er livet.! Og, hvem som opprinnelig reiste og eide huset: En gang visste jeg det, men dette har gått i glemmeboken. Imidlertid: I en av bøkene til Jo Gjerstad omhandlende Nygård, er det hele omkring dette hus tatt med, deri de første eiere og beboere. Kjell. :) :) :)

Freddy hadde nok litt mer peiling enn jeg!!! ;-);-)

Neida, det hele har med instinkt å gjøre, og evne til å zoome inn på diverse, alder og erfaring, samt meget mer.. Så, ikke føl deg underlegen her. Godt smil til deg fra, Kjell Johan.

PS – til sist, før avslutnig: Huset er å finne ved flere tidligere anledninger på Fotomuseum, også innenfor feltet: “Quiz.” Beste hilsen til dere alle fra Kjell Johan. Og – nå tar jeg kvelden…. :)

Et stilig hus, men Bergen er også en stilig by :-) Mye flott der.

For meg personlig er Olav Kyrresgate 32. det mest flotte hus i Bergen; du verden hvor mange GODE minner jeg har fra det huset; her kan intet stille opp mot dette – dette, mitt barndomshjem -, selv ikke huset der jeg nå har bodd i – gjennom de siste tyve år.! Men – i dag, og – beklageligvis: Etter flere restaurerineger, er Olav Kyrresgate 32. ikke det samme som det var på min tid, og – dermed, ikke av videre interesse; kun som minne om hva det en gang var..! Siste generasjon Gullaksen har smadret mine barndomsminner ved sine stadige restauringer, og omstruktuering av dette hus. Da jeg bodde der, likte jeg ikke Gullaksen. Nå, liker jeg dem mindre – det vil si: For meg nå er denne familie – i forbindelse til det gamle hus – Zero, null..!! Da vi måtte flytte derfra en gang på slutten av 1960-tallet, laget jeg en tegning på tapetet i stuen av Gullaksen av den tid, og – under denne karikatur skrev jeg: “Gullaksen er et rævholl” Så, dermed forstår du nok min kjærliget til dette hus, og – min fortvilelse ved flytting derfra. Antar Gullaksen forsto det samme, da han så både tegning og tekst under. Kjell. ;)

Kan ikke helt plassere huset, men husker pelsforretningen, men disse varene var jo aldri aktuelle for meg. I den tiden jeg bodde der pga. økonomien, nå først og fremst pga. av prinsipp. Jeg vil ikke kle meg i skinnet til døde små dyr som holdes og pines i bur hele livet for folks forfengelighet. Grusomt! (Bruker fuskepels og det skader jo ingen …)

Ja, disse nydelige dyr i bur; dette opprører meg også! Alt hva vi har sett av denne tortur av disse vergeløse mot oss mennesker i media.. Gud hjelpe; til å gråte sjøer av tårer til…! Kjell.

Etter at vi måtte flytte fra huset, ble vår leilighet tatt i bruk som kjølelager for pels tilhørende de “fine fruer”. Den gang – på grunn av dette – kunne jeg gråte blod. I dag er det på avstand, men – jeg husker, forbitret..! Kjell.

Dette bildet av oss tre søsken i vårt hjem i Olav Kyrresgate 32. av ca.1959, skulle vel fortelle mer enn ord om hvor stor vår trivsel var der. Fra venstre mot høyre: Turid, Inger og meg – Kjell, knaskende på en sjokolade – “Opal” Dette var ved juletider, og Inger og jeg var på vei til Logen Kino for å se “Far til Fire”, eller – så var vi nettopp kommet hjem etter denne gledestund. Kjell, – med vemod…

En gang jeg var ung og dum kjøpte jeg en rødrevspelsjakke hos Gullaksen. Den er forlengst kassert, men er fremdeles min dårlige samvittighet. Skal det være pels skal det være fuske – og her i Bergen er uansett regnfrakk det mest praktiske vinterplagget. For ikke å si helårsplagget. ;-)

Ser idag at Mostly lenger oppe var ganske så nær løsningen da han nevner pels og buntmaker. Men dette innspill kom samtidig som jeg gratulerte Freddy med hans løsning av gåten, og – dermed la Mostly sitt innspill seg mellom dette, og min gratulasjon til Freddy. Og siden jeg da var iferd med å skrive, da hadde jeg heller ikke kontroll på hva som kom inn i samme rennet. Ellers har jeg takket være den givende aften igår, for en gangs skyld hatt en god natts søvn.
Og så – til vedkommende som hele tiden visste hvor vi befant oss; dette var ingen andre enn Roy Løvaas. Jeg hadde en følelse av at han visste det, og for at løsningen ikke skulle komme for kjapt, tok jeg kontakt med Roy før jeg la ut gåtebildet. Han så med en gang hvor vi befant oss etter at det var utlagt. Etter litt korrespodanse via “Bakkanalen” lovet han å ikke røpe noe – en lovnad han holdt hele linen ut. Så, takk til deg, Roy – for din rause taushet i dette morsomme gåtespill. Og, takk til alle andre interesserte som var med..!! Kjell. :) :)

Så koselig bilde av glade søsken! :-)

Huset er første gang omtalt i 1856 da bodde Res.capellan Claus Frimann Reimers her. Senere har Kjøbmand Johan Troye, Overretssagfører Lorents Segelcke Dahl, Skibsfører Henrik Martin Ibsen, Kjøpmand Jacob Blaauw, Kjøbmand Karl Arthur Natango Kohmann, Kjøbmand Conradus Krøepelin Johannessen, Kjøbmand Albert Henrik Mohn, Restauranteier Anna Elisabeth Gjessing, før A. Gullaksen a/s bodd og drevet handel fra dette hus.

Vet du kanskje også hvem av disse herrene /familiene det avbildete våpenskjoldet tilhørte, Roy?

Da første bokstav i initialene til våpenskjoldet den utskjærte figur i støttestolpe til gelender bortimot er utradert, er det nok umulig i dag å si hvem disse initialer viser til. Bokstav nummer 2 er en K, mens bokstav nummer 1 nå mest minner om en I, – men dette er bare en del av en bokstav, som opprinnelig kan ha vært en A. Likevel: Umulig å si, da denne nå er såpas ødelagt; det hele blir kun ørkesløse spekulasjoner. Forøvrig skjedde det mye uforklarlig i huset på den tid vi bodde der, – knirkende fotrinn i trappen opp til loftet, og over loftet.., på en tid da det ikke skulle være mennesker der oppe. I den lange og smale gangen som førte ut til toalettet var det ordentlig nifst – både for voksne og barn som på kveldstid skulle ut dit – en uhyggelig og tyngende følelse av noe paranormalt som nærmest føltes fysisk.
Et gjenferd av en kvinne ble også sett av min mor. Denne kvinne bar en lang, sort kjole som tilhørte en annen tid, – et klesplagg fra 1800-tallet, eller tidlig på 1900-tallet – og, da hun vendte sitt ansikt mot min mor, var dette bare noe tåkete og utydelig. Deretter forsvant dette ikkefysiske vesen gjennom døren som førte ut til “dogangen”, og trappene opp mot loftet. Men, hun kunne like gjerne gått gjennom veggen og inn i den store sal der Gullaksen hadde sine lokaler til pelsforedling; her har det sannsynligvis en gang i tiden vært en større sal for husets herskap og eiere opp gjennom årene. I boken til Jo Gjerstad er en skipsfører med familie nevnt, enten som eiere eller beboere i huset. Er ikke sikker på om denne skipsfører er forenlig med Skibsfører Henrik Martin Ibsen, som Roy nevner i kommentar ovenfor; om jeg ikke husker feil fra Jo Gjerstad sin bok (selv om jeg er usikker her), da var “min” Skipsfører av skotsk eller britisk hærkomst. Denne Skipsfører ble borte på havet, og – dermed ble hans hustru sittende tilbake i det store hus sammen med sine barn. Muligens var det også et bilde av denne familie (og flere) i Jo Gjerstad sin bok. Men – ettersom årene har gått, har jeg begynt å helle til den tro at dette paranormale vesen – dette gjenferd – min mor den gang for så mange år siden så, nettopp var denne kvinne – hustru til den på sjøen bortkomne Skibsfører, – hvileløst, og evig vandrende omkring i huset i søken på sin mann… Om hun finner frem i huset i dag er vanskelig å si, da alt nå er forandret innvendig, og – ikke til å kjenne igjen fra min tid der. Til sist, litt mer om hvordan min mor opplevde dette skremmende møte, alene i huset som hun da var: Hun sto da på kjøkkenet, og følte seg plutselig iakttatt; da hun vendte hodet var det at hun så dette kvinnevesen uten synlig ansikt, før kvinnen vendte “ansiktet” bort og forsvant gjennom døren der ute på balustraden. SKrekkslagen, og nærmest paralysert ble hun stående et langt, stillestående sekund, før hun slapp alt hun hadde i hendene og styrtet inn i vår stue. Her låste hun døren, dumpet ned i en stol, la hendene for ansiktet og brøt ut i gråt på grunn av den sjokkerende opplevelse… Så – om et hus har noe å fortelle her i byen.., da er det virkelig Olav Kyrresgate 32. Vedlegger bildet av den lange og smale “dogangen”, med døren til toalettet helt der inne i bunn. Veggen til høyre er påbygget, og – det var bak denne at en av husets store saler lå, før Gullaksen gjorde fabrikk av det hele der inne. I Forkant – også til høyre, ser man litt av hjørnet på veggen; herfra gikk den smale og steile trapp i en bue opp til loftet – også dette nifst; ett av loftsrommene der oppe, et lavt og smalt loftsrom som førte i to retninger tett oppunder takmønet, våget vi oss knapt inn i. Døren inn dit, var en dør vi i frykt hastet forbi…!

Kjell Johan.

Bildesamlingen (7541 bilder)

 

BergensQuiz (604 bilder)

 
Annonse

Nye bilder