Dette nettstedet åpnet 18. januar 2009 og er en undersone av bergen360.no og i regi av BA. Alle som vil kan bidra med sine bilder. Bilder her vil kunne komme på trykk i BA eller bli brukt i andre av BAs medier. BAs serie “Den gang da” finner du hver dag i avisen. Har du bilder av mennesker, så passer de gjerne bedre på MittogDitt-sonen. Før du legger ut bilde, søk om du finner samme bilde fra før. Og du må ha opphavsrettigheter til bildet, eller godkjenning fra dem som har det.
Album: 1800-1879 | 1880-1889 | 1890-1899 | 1900-1909 | 1910-1919 | 1920-1929 | 1930-1939 | Bergen i krig 1940-1945 | 1940-1949 | 1950-1959 | 1960-1969 | 1970-1979 | 1980-1989 | 1990-1999 | Ukjent årstall | Brudepar | Klassebilder | Postkort | Samferdsel | Offshore | Buekorps | BergensQuiz | Uløste Mysterier

Viser arkivet for stikkord kaianlegg

Nøstet sett fra en uvant vinkel: Til høyre på bildet ser vi byggevarehandelen til Paal Kahrs, grunnlagt i 1864, et skikkelig konglomerat av bygninger. Etter en brann i komplekset tidlig på nittitallet, flyttet bedriften til Nyhavn. I dag er bedriften en avdeling i Byggmakker-kjeden.

Namtvedts byggevareutsalg ses også tydelig på den andre siden av Nøstegaten. Forretningen var fordelt på to bygninger fra det hvite, spisse huset og mot venstre. Selve byggevarelageret lå utenfor bildet på høyre side. Tidligere Sydnes Sjøbad lå inneklemt mellom de to trelastgigantene.

Ønsker du å se motivet i større format, så klikk på bildet.

Men: Den lange sjøboden midt på bildet, som var lys grønn, med kontrastfarger i rustrødt og hvitt, har også i sin tid huset byggevarefirmaer, blant annet Skifer & Byggeartikel Compagniet A/S, som holdt til her tidlig på 1900-tallet.

Det som også er spennende, er at Nøstebukten hadde en tredje byggevaregigant, nemlig Toftegaard, som lå ved Nordre Nøstekaien på Verftet. TV 2 befinner seg i disse bygningene i dag. Under kommentarer, vil du finne et bilde av Toftegaards fasade mot sjøen.

Foto: Thor Svendsen 1981

Stykkgodstrafikken med skip til og fra Bergens nærområder, var på hell på åttitallet. Men det var fremdeles liv på Holbergskaien, hvor skipene til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD), lå når de var i byen.

På bildet ser vi:
MS Hardangerfjord (1959) Kombinert passasjer- og godsskip.
MS Etne (1962) Kombinert passasjer- og bilferge.

Delvis skjult bak skuret til venstre på bildet, skimter vi, etter hva jeg tror, en av HSD’s hydrofoilbåter. Tar jeg ikke feil, så skimter vi en hurtigbåt som ligger framfor baugen til MS Etne. Er det noen som kan hjelpe til med å identifisere disse? (Klikk på bildet for å se en større utgave av motivet).

Og ikke minst: Midt i bildet ser vi gamlekarene, som står og bivåner livet på kaien.

Foto: Thor Svendsen 1981

Askøyfergen på vei innover mot Nøstebryggen en varm og disig dag i juli 1981.
Bildet er tatt ytterst på Dokkeskjærskaien. I bakgrunnen ser vi Nordnes Sjøbad, United Sardine Factories (USF) og Georgernes Verft, samt en liten tupp av ev en kai til høyre, som jeg ikke helt klarer å definere. Bruksendringene som de to sist nevnte bygningskomplekser har vært igjennom siden da, er dramatiske, men de har fått et nytt liv i en verden som hele tiden er i endring.

Det er også interessant å se sjømerkene som markerer det grunne sjøområdet mellom Jekteviken og Nøstebryggen. Dette området er i dag igjenfylt og utgjør det nye kaianlegget hvor blant annet hurtigruteterminalen ligger.

Jeg er litt usikker på hvilken av Askøyfergene vi ser på bildet, men jeg antar at det enten er MF Askøy eller MF Herdla. Det svært utydelige navnet i baugen kan virke litt for langt for å være MF Bjørgvin. Disse tre fergene gikk alle fall i trafikk for Rutelaget Askøy-Bergen på denne tiden. (Jeg er ikke særlig stødig på Askøyfergene, eller andre ferger for den saks skyld, så det hadde vært fint om noen som har fagkunnskap om dette, kan hjelpe til).

Følg denne linken til et annerledes bilde av MS Bjørgvin

Foto: Thor Svendsen

Statsraad Lemkuhl på sin rette plass

I en periode på 80- og 90-tallet, lå Statsraad Lemkuhl ved kaien innerst på Bryggen. Denne plasseringen var ideell, der den ga skipet nærhet til byen og bergenserne. Synd at så ikke lenger er tilfelle.

Spennende er også skipets plassering foran de Jugend-inspirerte husene innerst på Bryggen. Dette er et arkitektonisk miljø hvor skipet passet godt inn. Statsraaden ble bygget i 1914, omtrent i samme periode som husene i bakgrunnen ble reist.

Et bystyrevedtak i 1899 var årsaken til at husene ble bygd. Vedtaket innebar å rive den gamle trehusbebyggelsen mellom Nikolaikirkeallmenningen og Kjøttbasaren, for å gi plass til en mer moderne bebyggelse. Arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland fikk i oppgave å planlegge reguleringen av de nye kvartalene. Vi snakker faktisk om det første forsøket på å skape en skikkelig reguleringsplan for en del av Bergen.

Føringen var at de nye murhusene skulle utføres i en stil, tilpasset den gamle bebyggelsen på den resterende delen av Bryggen. De ble ferdigstilt i årene mellom 1903 og 1912.

Klikk på bildet ovenfor og se Statsråden i et vinterlig Bergen julen 1993.

Foto: Thor Svendsen, 1981
Tekstkilde: Wikipedia

Dette er Bergens, og kanskje en av verdens mest spesielle, gassdrevne gatelykter.
Med sitt ytterpanel i rødfarget glass, hvis oppgave var å lede skipstrafikken på rett vei, er den absolutt en spesiell gatelykt. Da dette bildet ble tatt 1981, var den dessverre ombygget til elektrisk drift.

Lykten er faktisk allerede å se på bilder fra det tidlige 1900-tallet, da denne lyktevarianten, med moderne og mer lyssterke Auer-brennere, ble faset inn til fordel for de gamle flatbrennerlyktene.

Synlig i bakgrunnen fra mer moderne tid:
M/F Bjørgvin, Rutelaget Askøy-Bergen A/S.
Bygget i 1975 ved Løland Verft, Leirvik i Sogn.
Solgt til HSD i 1986.

Klikk på bildet for å se hvordan denne spesielle gatelykten lever i en kontrastfylt verden i 2008!

Foto: Thor Svendsen