Dette nettstedet åpnet 18. januar 2009 og er en undersone av bergen360.no og i regi av BA. Alle som vil kan bidra med sine bilder. Bilder her vil kunne komme på trykk i BA eller bli brukt i andre av BAs medier. BAs serie “Den gang da” finner du hver dag i avisen. Har du bilder av mennesker, så passer de gjerne bedre på MittogDitt-sonen. Før du legger ut bilde, søk om du finner samme bilde fra før. Og du må ha opphavsrettigheter til bildet, eller godkjenning fra dem som har det.
Album: 1800-1879 | 1880-1889 | 1890-1899 | 1900-1909 | 1910-1919 | 1920-1929 | 1930-1939 | Bergen i krig 1940-1945 | 1940-1949 | 1950-1959 | 1960-1969 | 1970-1979 | 1980-1989 | 1990-1999 | Ukjent årstall | Brudepar | Klassebilder | Postkort | Samferdsel | Offshore | Buekorps | BergensQuiz | Uløste Mysterier

Viser arkivet for stikkord jekteviken

Mange bergensere kjenner dem sikkert igjen: De gassdrevne varmeapparatene til husholdningsbruk.

Bildet er tatt i vaktrommet ved Bergens Gassverks gamle hovedport i 1983, ett år før nedleggelsen. Denne bygningen er i dag fredet og er den eneste driftsbygningen fra gassverket i Jekteviken som er igjen. (For så vidt også når det gjelder det første gassverket, som lå på Lungegårdsmarkene, der jernbanestasjonen ligger i dag).

På veggen øverst i bildet: En gassdrevet varmtvannsbereder uten tank, en bereder hvor det kalde vannet ble varmet opp av brennende gass i en varmeveksler. Den alltid brennende pilotflammen inni det lille hullet, var et synlig tegn på at berederen var klar til bruk.

Nederst til høyre, en «gassradiator», en såkalt konvektorovn (gjennomstrømmingsovn), hvor kald luft ved gulvet ble varmet opp av et gassdrevet varmeelement, slik at den oppvarmede luften steg opp gjennom ovnen, for derfra å strømme ut i rommet. (I prinsippet ikke særlig annerledes enn dagens elektriske panelovner).

Klikk på bildet og se under kommentarer, der får du se selve bygningen.
Innenfor det buede vinduet borterst, ble bildet tatt.

Foto: Thor Svendsen 1983

Reklame fra optimismens tid

Optimismen rådet i Bergens Gassverk på 1960-tallet. Etter mange år med dårlige resultater, ble det nye bensingassverket innviet i 1964. Fremtiden så lys ut!

Reklamen i dette bildet, er et resultat av denne optimismen. Den ble malt for hånd og den glødet av farger i rødt, gult, oransje og flere til. Jeg angrer på at jeg ikke tok bildet i farger. Denne dagen fotograferte jeg med to kameraer, det ene med fargefilm. Tabbe!

I 1960-årene, på vei til skolen med sporveiens linje 13, lyste reklamen mot meg når bussen kjørte gjennom Professor Hansteens gate på vei mot sentrum. Og når man på denne tiden, i tillegg tilbragte 3 år på Dragefjellet skole, hadde man for alltid fått et nært forhold til gassverket. (Gasstankene lå bare noen få 10-talls meter fra klasseromsvinduene våre).

Uansett, da dette bildet ble tatt i 1983, nærmet eventyret Bergens Gassverk seg slutten.
Klikk på bildet og se under kommentarer for å se gasstanken fullt perspektiv.

Foto: Thor Svendsen

Bergens gassverk – Borte fra bybildet

Vi er i Professor Hansteens gate, som jeg mener denne delen av gaten fremdeles het, da dette bildet ble tatt i 1981. Gassverket i Jekteviken var delt i to, med produksjonsenheten plassert på vest-siden av gaten, og trykk- og lagringsenhetene på østsiden av gaten.

Gassverket ble flyttet hit i 1908 fra Lungegårdsmarkene, da den nye jernbanestasjonen trengte arealene der gassverket opprinnelig lå, og gassverket trengte mer plass for å kunne utvikle seg i takt med det økte behovet for bygass til industri, husholdninger og gatebelysning. I tillegg forenklet den nye plasseringen innskipingen av kull til produksjonen av gass. Gassverket i Bergen var i sin tid det største i Norge.

Hvis du står på samme sted i dag, vil du oppleve at alt det du ser på dette bildet, faktisk ikke eksisterer lenger.

Foto: Thor Svendsen

Mørke skyer over Bergens Gassverk

Dette bildet ble tatt sommeren 1981. Det er fremdeles tre og et halvt år til gasstilførselen til gassverkets siste abonnenter skal stenges, men forfallet er allerede tydelig.

Reklameskiltet på murveggen ved gassverkets inngang, er et bevis på optimismen som rådet etter mange år med underskudd i regnskapene, for produksjonen av gass utvunnet fra kull. Underskuddene ble snudd til overskudd, da det nye Micro Simplex-anlegget ble innviet i Jekteviken i 1964. I dette anlegget ble gassen fremstilt fra lettbensin.

På begynnelsen av 60-tallet var prisene på oljeprodukter lave, men etter Yom Kippur-krigen i Midtøsten i 1973, steg oljeprisene dramatisk og forble høye. Lønnsomheten for gassverket sank nok en gang. Dette var begynnelsen på slutten for Norges siste gassverk, som produserte bygass. 20. november 1984 ble den siste abonnenten koblet fra.

Hvor reklameskiltet ble av, vet jeg ikke, men hvis du klikker på bildet over, får du se skiltet før sin siste reise, eller skal vi si sin triste sorti?

Foto: Thor Svendsen

Kortet er postlagt i 1977.
Men personen som satte tekst på kortet har nok ikke fått med seg at broen heter Puddefjordsbroen :-) Kaller den for Damsgårdsbroen. Diskusjonen var der : Og konklusjonen på debatten i 1956, den kjører vi over stadig vekk, alle sammen, nemlig Puddefjordsbroen!
se link
Kortet er et Aunekort fra egen samling.